Elvekortet - ditt bidrag til elveforvaltningen.

Flere og flere elver har de siste årene innført det obligatoriske “Elvekortet”. Ett bidrag alle som har ønsket å fiske i vassdraget har måttet gi for å slippe til med fiskestangen, uavhengig om de bare skal fiske ett døgn eller hele sesongen. Men hva er egentlig dette Elvekortet? Er det bare en ekstra avgift pålagt fiskeren? Eller får faktisk både fiskeren og forvalteren noe mer fra dette kortet?
I denne artikkelen skal vi gå litt mer i dybden på denne løsningen og hvorfor flere og flere elver tar det i bruk. Vi skal også vise noen av resultatene fra de elvene som har brukt "Elvekortet" de siste årene og hvordan du som fisker bidrar til en sunnere og mer moderne forvaltning av de anadrome fiskene våre med å løse dette kortet.

Hva er Elvekortet?
Elvekortet så lyset for første gang i 2008 i lakseelva Surna på Nordmøre. Da under navnet "Surnakortet".
Etter noen dårlige sesonger som krevde tiltak hadde elveeierlaget nettopp innført personlige kvoter for fiskerne. Med bakgrunn i det lagde de ett kort hvor fangst skulle føres på kortet og kunne vises fram over hele vassdraget ved oppsyn. Kortene ble nummerert under opptrykking og delt ut til alle rettighetshavere som solgte sitt fiske. Regelen var at kortet var obligatorisk for alle som skulle fiske i Surna og fangst skulle føres på fortløpende. Med dette skulle de kunne få en indikasjon på hvor mange som fisket i Surna hvert år og samtidig begynne å forutse uttaket som kunne bli. 

Men det var en del feilmarginer med dette kortet. Et fysisk kort av papir blir raskt rotet bort, vått i regn eller under vading osv. Mange fiskere måtte hente ut kortet flere ganger ila en sesong.  
Når Elveguiden begynte å jobbe med Surna i 2019 fikk vi utfordringen om å digitalisere Elvekortet. Sammen med Surna begynte vi arbeidet som nå har blitt Elvekortet. For Surna ble dataen umiddelbart mer korrekte og man kunne virkelig begynne å bruke ideen inn i forvaltningen. Til 2020 sesongen var det  ytterligere fire elver som også så nytten av denne løsningen og tok det i bruk. Elveguiden gikk også sammen med organisasjonen Norske Lakseelver for å videreutvikle konseptet sammen inn mot 2021 basert på erfaringene gjort i elvene.

Hvorfor bruke "Elvekortet"?

Surnakortets far Georg Solem forklarer at selve grunnideen til kortet var å få en oversikt over hvor mange fiskere det var i Surna hvert år. Som mange andre elver så har Surna mange rettighetshavere som formidler og selger fiske på ulike måter, og for Georg som sitter med forvaltningsansvaret i elven så var det vanskelig å få oversikt over antall fiskere i elven. Dette grunnprinsippet er tatt med i utvikling av Elvekortet i Elveguiden, samtidig som Elveguiden sammen med vassdragene som benytter seg av funksjonene og Norske Lakseelver har videreutviklet elvekortet og lagt til flere funksjoner.

I 2021 var følgende funksjoner på elvekortet klart for forvaltningslagene:

1. Registrering av antall fiskere som besøker elva ila sesongen og hvor disse fiskerne kom fra. Forenkler jobben til oppsynet kraftig. Alle fiskere er knyttet til regelverket i elva ved at de aksepterer reglene ved kjøp av elvekortet.
    
2. Kartlegging av "fisketrykk" i elven. Spørreundersøkelse sendt ut til alle med elvekort hvor man får kartlagt antall døgn hver enkelt fisker har brukt i vassdraget. Dermed får forvaltningen gode tall på hvor høyt fiskepresset er både før og etter midtsesong. På lik linje for vassdragene data på hvor mange fiskedøgn totalt vassdraget genererer og kan raskt beregne verdiskapningen elven generer for lokalsamfunnet og næringsliv.
    
3. Rask kommunikasjonskanal. Ved å koble alle fiskerne i vassdraget i et system så for forvalterne en rask kommunikasjonskanal til samtlige fiskere. Både SMS og Mail. Dette er kan være svært nyttig ved f.eks. Innføringen av strengere kvoter, stenging av elven ved lav vannstand eller hvis man ønsker å veilede fiskerne på en annen måte.
    
4. Midler til forvaltningslagene. Flere vassdrag har i vedtektene sine at de ikke skal drive næring. Likevel så er det en del oppgaver som er ressurskrevende i våre elvedaler. Desinfiseringsstasjoner, kultiveringsarbeid osv. Vassdragene setter selv prisen på elvekortet og kan øremerke midlene til det de ønsker. God eksempler på dette kommer lengre nede i artikkelen.

👇Se filmen under hvor Helge og Bjørnar fra Elveguiden snakket med Surna, Sjørdalselva og Nausta om hvorfor de trenger Elvekortet 👇

Resultater fra Elvekortet.

Som nevnt over så var det 9 vassdrag som benyttet seg av løsningen i 2020 og i 2021. Her skal vi vise data fra 7 av vassdragene. Nausta, Stjørdal og Surna har godkjent at vi deler data fra elvene. 

Som vi ser  av tabellen som er lagt ved så får vassdragene verdifull informasjon fra fiskerne. Antall fiskere, antall fiskedøgn per fisker og totalt. Ikke minst fisketrykket før og etter midtsesong. Noe som er verdt å trekke fram er den gjennomgående trenden at det fiskes betraktelig mer før midtsesong enn etter midtsesong i alle  vassdragene. Se spesielt på ELV5 hvor den forskjellen er enorm. Noe som også elvene for data på er hvilke "fiskekorttype" som har flest døgn. Et eksempel her er Surna hvor årskortfiskere står for 53% av alle døgnene i Surna. Ved registrering av postnummer ved kjøp av elvekortet får vassdragene nødvendig data for å forstå dette. I Surna ser vi at 459 av de 1254 fiskerne kommer fra Møre og Romsdal og overraskende få kommer fra Nordland. På denne måten kan elveigerlaget forstå sine kunder bedre, samt belyse viktigheten av en levende elvedal i Surna. Det er mange som reiser til dalen for å få naturopplevelser langt surnas bredder.
 

Nausta og uforventet høy trafikk?
Det er flere av elveeierlagene som har tatt i bruk elvekortet som opplyser at det faktisk er opp mot det dobbelte antall fiskere som er innom elvene deres i løpet av en sesong enn de før estimerte at det var. Nausta er en av de 9 elvene som har benyttet seg av elvekortet eller Naustakortet siste 2 årene.  Elveguiden utfordret Eiliv Erdal som er leder i Nausta Elveigerlag til å anslå hvor mange fiskere som var innom elvedalen for å fiske i løpet av en sesong. Etter kort betenkningstid kom Eiliv fram til et tall. "Ca 200 fiskere". Elvekortet viser at + - 400 fiskere  er innom Nausta år etter år. 445 i 2020 og 382 i 2021. En forklaring på den nedgangen (63) av fiskere kan klart være den meget lave vannstanden i 2021. Men hva betyr disse tallene i for Nausta og Naustdal?

Tall fra Naustakortet viser at an fisker i Nausta bruker i snitt 3,94 døgn i vassdraget. Ganger man dette med antall fiskere får man 1505 fiskedøgn. Man vet at 25 % av fiskere har postadresse i Sunnfjord og at 23% kommer fra Bergen. Med et forsiktig anslag der 50 % er tilreisende som trenger overnatting så kan vi si at Nausta alene generer 750 overnattingsdøgn i regionen. Oppå dette kommer mat, aktiviteter og opplevelser. Verdiskapning som kan være viktig å belyse i disse tider hvor laksen og naturen får flere og flere utfordringer. 

Eiliv Erdal i Nausta Elveigarlag forteller at det første og fremst er det å kunne kommunisere direkte og kjapt til alle fiskeren i vassdraget som har vært det mest nyttige. Nausta har en del kvotebestemmelser som tilsier at x-antall fisk over en viss størrelse kan avlives i 3 ulike soner i vassdraget, og det å kunne kommunisere med alle fiskere fortløpende er veldig viktig for sikre god forvaltning. I tillegg til dette er det viktig å ha kunnskap om fiskerne: hvor mange er de, hvor kommer de fra og hvor lenge fisker de i Nausta? Dokumentasjon som er svært verdifull  når elveigerlaget snakker med politikkere på nasjonalt og lokalt nivå om verdiskapningen som en levende Nausta genererer.

Midler til forvaltningslagene.
I tillegg til verktøy og data så er også midlene fra elvekortene kjærkomne tilskudd til forvaltningen som kommer elvene og fisken til gode. Det gjør det enklere å dekke de faste utgiftene som oppsyn, desinfisering, innkjøp av div utstyr til vedlikehold, div rekrutteringsarbeid. 

Det er også flere eksempler på at overskudd fra disse midlene går til restaureringstiltak i elvene. F.eks. Iverbekken i Stjørdalselva som er godt dokumentert gjennom denne filmsnutten  - Iverbekken og Stjørdalskortet - ELVEGUIDEN

Gunnar Daniel Fordal - Styreleder i Stjørdalsvassdragets elveeierlag forteller at i Stjørdalselva har de satt midlene direkte inn på ett fond som er øremerket til kultiveringstiltak og rekrutteringsarbeid og det var dette fondet som i stor grad gjorde at de fikk restaurert Iverbekken. Og nå som den store vinterflommen i januar herjet så fikk inntaket til bekken en solid runde juling slik som resten av vassdraget gjorde, men med fondet i bakhånd kunne Gunnar og Stjørdal raskt kontakte entreprenør til å gjøre reparasjonsarbeidet så snart elven falt nok. Også lokalforeningen Stjørdal JFF som jobber ivrig med rekruttering til laksefiske fikk utdelt midler til sitt arbeid gjennom dette fondet.

Norske Lakseelver med i videreutviklingen av Elvekortet.

Torfinn Evensen - generalsekretær i Norske Lakseelver forteller hvorfor de ville være med på dette:

 -Vi engasjerte oss i å videreutvikle Elevkortet fordi vi er opptatt av at forvaltningslagene får best mulig data om fiskere og fisketrykket i elva. Dette synliggjør verdiskapingen rundt elva, samtidig som det er til uvurderlig hjelp ved midtsesongsevaluering. Det forskes mye på sportsfiske etter laks i Norge, og vi mener at dette også vil hjelpe forskerne med å få mer presise tall. Det er beregnet at laksefisket genererer en omsetning på 1,3 til 1,5 milliarder i løpet av tre sommermåneder. Mer presise data vil synliggjøre hvilke verdier for lokalsamfunnet som ligger i et godt forvalta laksevassdrag. Men, viktigst av alt – det gir bedre grunnlag for å sikre en bærekraftig høsting.



Elvekortet - framtidens forvaltning.
Ser man på hvor langt man nå er kommet med denne løsningen er det ingen tvil om at dette vil være ett utrolig godt hjelpemiddel for forvaltningen i årene som kommer. Og det trenger vi. Laksen er rødlistet, og de som skal forvalte den trenger all den hjelp de kan få for å arten tilbake der den hører hjemme.  Med å bruke elvekortet fult ut og svare på spørsmålene når de kommer bidrar sportsfiskerne med  økt kunnskap som vil være til stor hjelp i å best forstå hvordan vi tar vare på laksen i hver enkelt elv