Signaldalselva: Fra Parasittkrise til Fiskeeldorado

Signaldalselva er et laksevassdrag i Storfjord kommune i Troms, ca. 90 km fra Tromsø. Elva har sitt utspring ved Golddajávri på grensen mot Sverige og Finland, renner gjennom Stordalen og vakre Signaldalen omgitt av majestetiske fjell, før den munner ut innerst i Storfjorden. Vassdraget byr på varierte elvepartier – rolige partier, dype høler og stryk – i en storslått nordnorsk natur. Signaldalselva har en rik historie som fiskedestinasjon; tidligere huset elva en svært god laksebestand, så attraktiv at engelske lakselorder i sin tid tok turen hit for å fiske Elva har også vært et viktig “spiskammer” for lokalbefolkningen, med rikelig tilgang på laks, sjøørret og sjørøye opp gjennom generasjonene.

Parasittangrep og Kampen mot «Gyro»

På slutten av 1900-tallet ble Signaldalselvas økosystem utsatt for en alvorlig trussel: lakseparasitten Gyrodactylus salaris, ofte kalt “gyro”. Denne mikroskopiske flatormen kom sannsynligvis fra Sverige til Norge på 1970-tallet via fiskeoppdrett og spredte seg etter hvert til vassdrag i Troms. Gyro-parasitten legger seg på huden til lakseyngel og forårsaker sår og infeksjoner som til slutt dreper den unge laksen. Parasitten er derimot ikke like dødelig for voksen fisk, og arter som sjøørret og sjørøye klarer seg langt bedre – de kan bære parasitten uten selv å stryke med. Dette skulle vise seg å komplisere kampen mot gyro, ettersom sjørøya fungerte som en effektiv reservoirvert for smitten. Forskning i regionen indikerte at Skibotnvassdraget (nabotil Signaldalselva) kunne ha vært kontinuerlig infisert av gyro i nesten 30 år til tross for to runder med rotenon-behandling; årsaken var at sjørøye kunne opprettholde infeksjonen over lang tid. Feltstudier i Signaldalselva i 2003 viste for eksempel at rundt 60 % av ungfiskene av sjørøye bar parasitten.

Gyrodactylus-smitten fikk dramatiske følger. I 1980 ble parasitten for første gang påvist i Skibotnelva, og i løpet av 1980- og 90-tallet ble lakseungene der så godt som utryddet. Parasitten spredte seg etter hvert via fjordsystemet til Signaldalselva; forskning anslår at Signaldalselva ble infisert omkring 1999–2000, sannsynligvis gjennom smittet laks eller røye som vandret over fra Skibotnelva. Resultatet var at også Signaldalselva mistet sine villaks – rundt årtusenskiftet var laksebestanden så godt som kollapset. Faktisk ble laksen i Signaldalselva etter hvert regnet som utryddet på begynnelsen av 2000-tallet. Dette alvorlige tapet av laksestammen kan tilskrives gyro-parasitten, som i alt har infisert over 50 norske elver siden den først dukket opp i landet i 1975.

Myndighetene og lokale krefter iverksatte en langvarig kamp for å bekjempe parasitten. Det ble gjort flere forsøk med kjemisk behandling av nabovassdraget Skibotnelva (blant annet med rotenon, et plantebasert fiskegift) allerede på 1980- og 90-tallet, men gyroen overlevde likevel – trolig på grunn av sjørøya som bar smitten videre i små bekker og sideelver. Lærdommen man høstet var at kun en total behandling av alle forgreininger av vassdraget kunne lykkes. Til slutt, i 2015 og 2016, gjennomførte Veterinærinstituttet og Mattilsynet en omfattende rotenonbehandling i hele Signaldalselva og tilstøtende vassdrag, koordinert med tilsvarende aksjon i Skibotnelva. Alle elver, bekker og kilder fra fjellet og helt ut til fjorden ble da behandlet for å sikre at ingen lommer av parasitten overlevde. Dette krafttaket ser endelig ut til å ha lyktes: Den 23. november 2022 ble Signaldalselva (sammen med Skibotnelva og Kitdalselva) offisielt erklært fri for Gyrodactylus salaris og friskmeldt av Mattilsynet. Dette markerte et historisk vendepunkt for elva – en sluttstrek for parasittangrepet som hadde herjet siden 1970-årene.

Iherdig Dugnad og Gjenoppbygging av Fiskestammer

Etter at parasitten var utryddet, gjenstod en formidabel oppgave: å reetablere de naturlige fiskebestandene i Signaldalselva. Allerede før rotenonbehandlingen ble det tatt grep for å redde det unike genetiske materialet i elva – lokalt grunneierlag og fiskeforeninger drev stamfiske for å samle inn rogn og melke fra de gjenværende laksene, ørretene og røyene til bruk i genbank og klekkeri. På den måten kunne man ta vare på elvas eget arvemateriale gjennom behandlingsperioden.

I årene etter 2015 har det så blitt lagt ned en enorm innsats for å bygge opp igjen lakse- og ørretstammene. Hvert eneste år siden rotenonbehandlingen har lokale ildsjeler, grunneiere og eksperter samarbeidet om å sette ut yngel og plante befruktet rogn i elva. Arbeidet har vært svært omfattende og i stor grad basert på dugnad. Ifølge Signaldalelvas grunneierlag sin dugnadskoordinator ble det bare i ett enkelt år gjennomført over 500 dugnadstimer fordelt på 14–15 frivillige i forbindelse med utsetting av rogn og yngel. Faktisk har grunneierlaget drevet et iherdig reetableringsarbeid helt fram til i dag: så sent som våren 2023 ble flere hundre kasser med lakserogn plantet ut av engasjerte frivillige langs elvebredden. Totalt er det de siste årene satt ut millioner av befruktede egg i Signaldalsvassdraget for å få opp nye årsklasser med laks, sjøørret og sjørøye. I perioden 2019–2022 alene ble det hvert år satt ut rundt 200–450 tusen rogn av hver art (laks, ørret og røye) i elva – et tiltak som illustrerer den store skalaen av gjenoppbyggingen.

All denne innsatsen begynner nå å bære frukter. I løpet av de siste par årene har man sett en gledelig økning i antall gytefisk som kommer opp i Signaldalselva for å gyte. Undersøkelser av ungfisk og gytefisktellinger bekrefter at nye generasjoner er på vei inn. Ifølge Veterinærinstituttets fagfolk har laksebestanden i Signaldalselva allerede nådd det fastsatte gytebestandsmålet de to siste årene, noe som lover svært godt for framtiden. Sjøørreten og sjørøya ligger noe etter i utvikling (det tar noen år ekstra før utsatt rogn og yngel av disse artene kommer tilbake som gytemodne individer), men også for disse artene forventes bestandene å bygge seg opp jevnt og trutt i tiden som kommer. Med andre ord: Livet er tilbake i Signaldalselva. Som det ble rapportert etter friskmeldingen i 2022.

Mot en Lysende Fremtid som Fiskeelv

Etter mange år med fravær av laksefisk nærmer Signaldalselva seg endelig åpening for fiske igjen. Offisielt har elva vært stengt for alt laksefiske gjennom hele restaureringsperioden, og per i dag (2025) gjenstår det formelle vedtak før sportsfisket kan gjenopptas. Både lokale forvaltere og miljømyndigheter er opptatt av at fisket først åpnes når bestandene er sterke nok til å tåle beskatning. Det innebærer at man vil se at gytefisktallene og ungfisktettheten er på et bærekraftig nivå, og at det er etablert en forsvarlig forvaltning av fisket før sesongen kan starte. Høsten 2022 var det fortsatt grunneierlagets vurdering at bestanden trengte mer tid før et ordinært fiske burde tillates. Håpet og forventningen er imidlertid at denne tiden nærmer seg raskt. Prognosene tilsier at tidligst i 2025 kan Storfjord-elvene – deriblant Signaldalselva – åpnes for begrenset fiske igjen, gitt at alle kriterier da er oppfylt.

Når Signaldalselva igjen blir tilgjengelig for sportsfiskere, ligger alt til rette for at den kan bli en av Norges fremste og vakreste fiskeelver. Den unike kombinasjonen av spektakulær natur, revitaliserte fiskestammer og lokalsamfunnets engasjement gir elva et stort potensial. Tilreisende fiskere fra Norge, Finland, Sverige og resten av verden vil få muligheten til å oppleve en elv som både byr på rike fiskemuligheter og en fascinerende historie om naturforvaltning. Forvaltningen tar sikte på et bærekraftig og kontrollert fiske, slik at man kan høste av overskuddet av laks og sjøørret uten å sette bestanden i fare.

Samtidig kan ikke vaktholdet mot parasitter og sykdommer slakkes – gyro-parasitten må aldri få feste her igjen. Etter den enorme arbeidsinnsatsen og ressursbruken som er lagt ned for å bli kvitt Gyrodactylus salaris, er det avgjørende at alle besøkende viser aktsomhet og tar smittevernhensyn. Lokal forvaltning og frivillige vil tilrettelegge for blant annet desinfiseringsstasjoner og informasjonsarbeid, men ansvaret hviler også på hver enkelt fisker. Uten tilstrekkelig aktsomhet er det en reell frykt for at folk uforvarende kan bringe smitte tilbake til elva. Derfor oppfordres alle som ferdes mellom ulike vassdrag – enten det er fiskere, padlere eller andre – til å følge strenge smitteforebyggende rutiner:

Desinfiser alt fiskeutstyr før bruk i ny elv: Selv ørsmå gyro-parasitter kan overleve lenge på vått utstyr som vadere, fiskenett, båter eller kanoer. Alt utstyr må enten desinfiseres grundig eller tørkes helt ut før det flyttes til et annet vassdrag.

Ikke flytt fisk eller levende organismer mellom vassdrag: Fisk, rumpetroll, krepsdyr eller planter skal aldri tas med fra én elv til en annen, da de kan bære med seg parasitter eller sykdom.

Ikke flytt vann på tvers av vassdrag: Tøm ikke ut restvann fra elva (for eksempel i bøtter, kjølebokser eller vadestøvler) i et annet vassdrag. Selv vannet kan inneholde mikroskopiske parasitter.

Rens båter og kanoer: Hvis du bruker flyteredskaper i elva, sørg for at også disse desinfiseres eller er helt tørre før de benyttes andre steder.

Ved å overholde disse enkle, men viktige tiltakene, kan vi alle bidra til at Signaldalselva forblir gyrofri og trygg. Harald Olsborg, tidligere lederen for Signaldalelvas grunneierlag, har påpekt at det offentlige har investert titalls millioner kroner i bekjempelsen av gyro, og at det nå er kritisk viktig å hindre ny smitte – ellers kan alt arbeidet være forgjeves. Den fremtidige suksessen til Signaldalselva hviler dermed på et ansvarlig samspill mellom forvaltningen og alle som bruker elva.

Med friskmeldingen i hånd og en natur i ferd med å finne tilbake sin balanse, står Signaldalselva foran en ny æra. Elva som en gang var kjent for storlaks og imponerende fangster, er nå på god vei til å gjenerobre sin fordums storhet. Når den åpnes for fiske, vil det være som en levende triumf over Gyrodactylus salaris og et symbol på hvor langt man kan komme med målrettet innsats og kjærlighet til naturen. Velkommen skal du være – når tiden er inne – til å oppleve Signaldalselvas klare vann, sprelske fisk og praktfulle omgivelser. Her vil du ikke bare kunne prøve fiskelykken i en av Norges vakreste elver, men også være med på å ivareta et naturparadis for framtidige generasjoner.