Pukkellaks regnes som en fremmed fisk i norske elver, og har status som høy risiko i fremmedsartslista (1). Den finnes naturlig i Stillehavet hvor den også er svært tallrik. Arten begynte å dukke opp i norske elver etter utsettinger i elver på Kolahalvøya, og vi hadde det første innslaget av arten i norske elver helt tilbake til 1958 (1). Men den store invasjonen av pukkellaks til norske elver kom ikke før i  2017, også fulgte 2019 og 2021 på som enda større invasjoner (2). Invasjonen i 2021 var faktisk åtte ganger så stor som i 2019, og totalt ble 208 000 pukkellaks registrert fanget og observert i norske elver og kystfarvann i 2021 (2). 

2023 er dessverre et nytt oddetallsår og man kan forvente en ny stor invasjon av pukkellaks. Så - hva er siste nytt?

Denne uka kom det ut to viktige rapporter: 

1. Forslag til tiltak mot pukkellaks i store vassdrag
2. Vurdering av bruk av fiskeredskap i sjøen til bekjempelse av pukkellaks

Kan man stoppe pukkellaks fra å gå opp i de største vassdragene våre?

En ekspertgruppe for fiskesperrer var høsten 2022 i Neiden, Alta og Tana for å utrede om det var teknisk mulig å etablere feller i nedre deler av disse tre vassdragene (3). Heldigvis fant ekspertgruppa det teknisk mulig å etablere feller i alle tre vassdragene! En felleløsning på skrå av strømretningen, der fellen består av flytelenser, rister og fangstinnretninger trekkes frem som løsningen i alle tre vassdragene (3). Men om denne løsningen er praktisk mulig vet man ikke før det er prøvd ut. I Neiden gjorde de en stor innsats med å sortere ut pukkellaks ved Skoltefossen i 2021, og med midler fra Miljødirektoratet kan det gjennomføres også i 2023. Tanaelva er i gang med å utvikle en sperre, og Altaelva skal det gjennomføre småskala utprøving av løsningen foreslått av ekspertgruppa. (3)

Men hva med å ta pukkellaksen før den i det hele tatt har kommet seg opp i elvene?

Dette undersøkte vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) (4). Målet var å undersøke flere forskjellige metoder for å se om det fantes en metode for uttak av pukkellaks i sjøen, som ikke førte til for høy dødelighet i bifangsten av laks, sjøørret eller sjørøye. De fant at slik sjølaksefiske ble bedrevet i 2021, vil det ikke gi et vesentlig bidrag til bekjempelse av pukkellaks. Ingen garnredskap er aktuelle på grunn av for høy dødelighet i bifangsten (opp mot 100%). Et rettet modifisert kilenotfiske etter pukkellaks kan fungere, men beskatningen av laks i et slikt fiske bør ikke overskride nivåene i 2021 og 2022. Konklusjon: resultatet fra denne rapporten viser at et rettet fiske etter pukkellaks i tillegg til ordinært sjølaksefiske vil gi for høy beskatning av laks og økt beskatning av sjøørret og sjørøye (4). Dersom det likevel vurderes som aktuelt anbefaler VRL at det først gjennomføres et forsøksfiske med grundig dokumentasjon av bifangsdødelighet av laks, sjøørret og sjørøye. 

Dermed ser det ut til at vi i elvene bør belage oss på å brette opp armene og jobbe for laksen, sjøørreten og sjørøya også i sesongen 2023. Vi ber forvaltningslag, sportsfiskere, grunneiere og alle med et hjerte for våre anadrome arter å bidra der man kan. 

Hva gjør Elveguiden?

Fangstrapportering. Viste du at Elveguiden sitt fangstrapporteringsystem er det klart mest brukte systemet i Norge? Hele 44 200 fangster ble rapportert av dere fiskere via Elveguiden i 2022. Kun 34 av de var pukkellaks. I 2023 blir det antallet mye høyere og vi jobber nå med å gjøre det enklere for forvaltere og fiskere å rapportere de store mengdene pukkelaks som kommer inn. Ønsker du å vite mer om dette? Ta kontakt: support@elveguiden.no.
 

Dette kan du gjøre 

Sportsfiskere: Vår største oppfordring til dere er faktisk å fiske! Kjøp fiskekort og bevar gleden av sportsfiske. Ønsker du å gjøre mer, er det sikkert mange elver i lokal-miljøet ditt som setter pris på noen ekstra hender. 

Finn ledig fiske allerede nå ved å klikke her! 

Forvaltningslag og grunneiere: Les dere opp og se på muligheter for å lage feller i di elv dersom det kommer mye pukkellaks. Det finnes også andre metoder for utfisking av pukkellaks, som er nokså likt utfisking av rømt oppdrettslaks. Dette er ikke dumt å ha i beredskap både for pukkellaks og rømt oppdrettslaks. 

Relevante rapporter og veiledere:

• Veileder: Etablering av selvbygde, midlertidige oppvandringsfeller for fisk
• Tiltak mot pukkellaks i Troms og Finnmark (tiltak som fungerte i 2021)

Husk å søk Statsforvalteren om tillatelse før man går i gang med utfisking og fellebygging! 

Kilder 

1. Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Oncorhynchus gorbuscha, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2023, 17. januar) fra artsdatabanken.no
2. Berntsen, H.H., Sandlund, O.T. & Thorstad, E.B. 2022. Pukkellaks i Norge, 2021. NINA Rapport 2160. Norsk institutt for naturforskning. Hentet (2023, 17.januar) fra NINA
3. Adolfsen, P., ,Alfredsen, K., Bremset, G., Dalsnes, B., Kraabøl, M., & Lia, L. (2023). Forslag til tiltak mot pukkellaks i store vassdrag. Miljødirektoratet. Hentet (2023, 18.januar) fra Miljødirektoratet 
4. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2023. Vurdering av bruk av fiskeredskap i sjøen til bekjempelse av pukkellaks. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11, 107 s. Hentet (2023, 18.januar) fra NINA